Hei.
I dette blogginnlegget vil jeg undersøke hvilken kulturforståelse som har ligget til grunn når vi (elevene ved Nesbru VGS) har observert og kommunisert med beboerne på transittmottaket. Det er vanlig å analysere kulturforståelse utifra to modeller; den beskrivende, og den dynamiske kulturforståelsen. Derfor vil jeg forsøke å forklare til hvilke grad vi har observert hva som kjennetegner en gruppe (unge asylsøkere), og i hvor stor grad vi har undersøkt hvordan nyfortolkning skjer i kommunikasjonssituasjoner.
Som et resultat av mine tidligere besøk ved Hvalstad Transittmottak hadde jeg en nokså beskrivende kulturforståelse (uten at jeg nødvendigvis skulle ønske det) når jeg først skulle observere og kommunisere asylsøkerne. Den beskrivende kulturforståelsen generaliserer, og ofte i negativ forstand. Min beskrivende kulturforståelse var derimot ``positivt ladet``, og jeg forventet å møte blide og hyggelige ungdommer som ga oss elevene fra Nesbru en varm velkomst. Jeg husket dessuten hvor nysgjerrig de unge beboerne var i fjor, da jeg besøkte dem flere ganger med to av mine klasser på Nesbru. Noen kulturelle forskjeller forventet jeg at skulle komme tydelig frem under presentasjonen vår om norsk ungdomskultur, men dette kan anses som et naturlig resultat av ulik tilhørighet osv. En kan likevel si at det er negativt å ha denne type kulturforståelse, selv om en anser kulturen som god. Ved første besøk følte jeg at den kulturforståelsen som gjorde seg gjeldende for min del, viste seg å tilsvare hvordan ungdommen generelt oppførte seg overfor oss. Smilende ungdom som forsøker å bruke de få ordene de kan på norsk, og som stiller mange spørsmål som viser tydelig nysgjerrighet og noen kulturelle forskjeller mellom norsk og iransk/somalisk/afghansk/marokkansk kultur osv. Dette viser at jeg observerte hva som kjennetegnet en gruppe, de unge asylsøkerne, i første omgang. Dette endret seg i løpet av de neste ukene på Hvalstad Transittmottak. Jeg fikk et forhold til enkeltmenneskene ved fjorårets turer til Hvalstad, men jeg hadde glemt en del av opplevelsene som førte til at jeg fikk en mer dynamisk kulturforståelse.
Senere utviklet jeg en mer dynamisk kulturforståelse, og det hele begynte med en samtale jeg hadde med en ung gutt fra Afghanistan på fotballbanen andre uken på Hvalstad. En ung, reflektert, oppegående gutt med innsikt og forståelse i norsk kultur og kulturelle forskjeller mellom ulike land. Jeg ble svært overrasket over hans obersvasjoner og tanker rundt norske asylsøkere, og meningene hans angående å søke asyl i Norge. Han fortalte hvordan en måtte lære seg språket (han var godt på vei, og snakket avansert engelsk), følge landets lover og regler, sette seg inn i de grunnleggende verdiene innenfor norsk kultur for å oppnå forståelse av den og mer. Dette kom fra en av de yngste beboerne ved mottaket, og det ble svært tydelig for meg hvordan modenhet var svært avhengig av enkeltmennesket. Dermed kan jeg si at jeg fikk en mer dynamisk kulturforståelse, fordi jeg oberverte og kommuniserte med individuelle mennesker. Denne individsorienterte kulturforståelsen gjorde seg gjeldende under resten av prosjektet og.
- FF
