Analyse av argumenterende tekst; valgkampfilmen til unge høyre

Hei.

Valgkampfilmen (2011) til unge høyre går under sjangeren film, og det politiske partiet unge høyre er sender i denne teksten. Teksten vender seg til det norske folk; nordmenn med stemmerett. Unge høyre vender seg særlig til unge med stemmerett, og bruker mediet youtube for å få utsendt sitt budskap. Mediet blir brukt ved å visualisere og få enda nærmere kontakt med publikum ved film der både verbal og non-verbal kommunikasjon forekommer. Konteksten kan forklare helhetsinntrykket av teksten i stor grad fordi det påvirker virkemidlene og måten avsenderen (unge høyre) av budskapet formidler sine poenger på. Denne valgkampfilmen ble som de andre valgkampfilmene publisert i forbindelse med valget (2011).

Filmen dreier seg først og fremst om høyres standpunkter i politikken, som forsøker å fremstille på en formell men folkelig måte for å tiltrekke seg så mange velgere som mulig. Hovedbudskapet i denne valgkampfilmen er at unge høyre forstår at det er enkeltmenneskene i Norge som har bygd vårt samfunn, og at de derfor har står nærmere den generelle befolkningen enn ''politikere med stor tro på sin egen fortreffelighet''. De kommer med et budskap til nordmenn ved hjelp av skjult argumentasjon som er; ''Stem på oss fordi vi er mer lik og nærmere dere enn medlemmene av de andre politiske partiene, og vi setter større pris på innsatsen deres i samfunnet''. Et snev av alle appellformene kommer til uttrykk i denne videosnutten, men det er likevel patos som dominerer teksten. Unge høyre spiller litt på følelsene våre ved å vise eksempler fra daglige og folkelige situasjoner, som gjør inntrykket sterkere fordi man føler at de står oss noe nærmere. På den måten bygger de etos, vi får mer tillit til avsenderen. Logos blir også brukt ved skjult og åpen argumentasjon; lederen av unge høyre hedrer mange av de som gjør en frivillig eller viktig jobb for samfunnet.

I innledningen kommer lederen av unge høyre med saksfremstilling om APs holdning til samfunnsoppbygningen vår, for så å komme med høyres synspunkt som fremstilles som mer folkelig. I hoveddelen begynner han å hedre menneskene i samfunnet ''som gjør en innsats'' (noe skjult argumentasjon). Han avslutter senere ved å oppsummere sitt hovedbudskap direkte, og hvorfor vi skal stemme på høyre. Han fortsetter å sette høyre opp mot AP, som er en noe naturlig del av argumentasjonen til en del partier under valgkampen. Musikken er høyere ved starten og slutten av valgfilmen, som forsterker inntrykket av filmen - og klippingen er også gjort nokså profesjonelt som gjør filmens budskap noe mer troverdig. Ved å ha en innledning, hoveddel og avrunding blir vi litt mer ''med''. Ved å gjenta at APs holdninger er sånn og sånn, mens høyre mener det og det - forsterker de inntrykket ved god bruk av retorikk.

Til og med saksfremstillingen i teksten er bygget på patos, og det er først og fremst skjult argumentasjon brukt i denne filmen. I innledningen og avslutningen blir det brukt åpen argumentasjon når det er snakk om AP vs. Høyres holdninger til samfunnets oppbygning. I hoveddelen er derimot skjult argumentasjon først og fremst i bruk ved hedringer av enkeltmenneskene og blant annet fellesknepet; konstant bruk av ''vi'' osv.

Olav Asheim har en veldig ro i stemmen, og snakker langsomt og tydelig. Den non-verbale delen av kommunikasjonen er veldig viktig i denne valgkampfilmen. Lederen av høyre sitter der avslappet, som gjør at han virker mer ''normal'' og lite anspent - selv om han er formell. Alt i alt en overbevisende og god valgkampfilm.


- FF

Tolkning av daglig kommunikasjon

Hei igjen.

Det finnes svært mange ulike kommunikasjonsaktiviteter, og i dette innlegget skal jeg nevne noen. All form for muntlig kommunikasjon, som språk og utrop generelt (deriblant latter, skrik osv.) er kommunikasjonsaktiviteter som ikke bare jeg - men de fleste bruker daglig. Andre svært nåtids-aktuelle slike aktiviteter er chatting og kommunikasjon gjennom ulike kanaler (som facebook, skype osv.). Denne type kommunikasjon brukes jeg også daglig, som så mange andre. Denne typen toveis-kommunikasjon brukes av de fleste daglig, men enveis-kommunikasjon er også sentralt i vårt samfunn - og er mer og mer blitt en del av vår hverdag. Eksempler er alle former for medier, og dette inkluderer; TV, radio, aviser osv. Også tegn og kroppspråk er kommunikasjonsaktiviteter som brukes daglig.

Verbal kommunikasjon inngår i de fleste kommunikasjonsaktiviter, alt fra samtaler mellom flere (to-veiskommunikasjon m.m.) og enveis-kommunikasjon som blir utsendt gjennom en kanal av et medium. Der vi tar i fatt språk, utrop og annen verbal form for kommunikasjon i det daglige - inngår det verbale i de tidligere nevnte aktivitetene.

Non-verbal kommunikasjon inngår ikke like ofte i disse 
aktivitetene som den verbale formen, men den har likevel en betydelig rolle for kommunikasjonen oss mennesker i mellom. Det non-verbale inngår i kroppspråk, tegn o.l. og blir ofte brukt som en teknikk for å kommunisere mellom parter som ikke deler samme språk og derfor opplever problemer med å forstå hverandre ved bruk av verbal kommunikasjon. Men non-verbal kommunikasjon blir også brukt daglig uten at vi tenker særlig over det; et smil, et rynk på nesa og langt mer er internaliserte handlinger vi bruker uten å nødvendigvis tenke over at det er en form for non-verbal kommunikasjon.

Konteksten påvirker alltid kommunikasjonen, men i variert grad. Hvilken situasjon kommunikasjon oppstår i har nesten alt å si for måten budskapet blir utsendt på, forståelsen av den m.m. Konteksten påvirker også stemning og seriøsitet i kommunikasjonen.
Det finnes også kulturelle faktorer som påvirker kommunikasjonen, kulturen vår er en sentral del av vår tankesett og referanseramme og påvirker måten vi kommuniserer med (ulike kulturer kan kommunisere på ulikt vis på alle plan, både verbalt og non-verbalt) og det hele påvirker kommunikasjonen i stor grad.


- FF

Mine forventninger til Koku 3

Hei.

Dette er mitt første blogginnlegg, og jeg vil nå skrive om mine forventninger til faget Koku 3 dette året.
Jeg tror at faget vil være noe utfordrende teoretisk med flere fagbegreper o.l. På den andre siden tror jeg faget vil være veldig interessant å jobbe med av ulike grunner; ekskursjoner, prosjekter og diskusjoner m.m. Jeg er i utgangspunktet nokså skeptisk til blogging generelt (især at jeg skal blogge), men forstår det faglige utbyttet det kan ha - og er derfor klar for å arbeide med bloggen og jeg skal forsøke å være så åpen til sjangeren som mulig.
Jeg hadde en veldig flott opplevelse med å være på hvalstad transittmottak flere ganger i fjor, og jeg vurderer å jobbe der frivillig i år (delvis fordi det ser svært bra ut på CV og ved søking av universiteter og høyere utdanning). Dette gjør at jeg ser frem til å dra dit med koku-gruppa og diskutere med klassen hvordan menneskene og selve mottaket på hvalstad fremstår for dem.

Det blir helt sikkert et fint koku-år!


- FF