Hei.
I dette blogginnlegget vil jeg undersøke hvilken kulturforståelse som har ligget til grunn når vi (elevene ved Nesbru VGS) har observert og kommunisert med beboerne på transittmottaket. Det er vanlig å analysere kulturforståelse utifra to modeller; den beskrivende, og den dynamiske kulturforståelsen. Derfor vil jeg forsøke å forklare til hvilke grad vi har observert hva som kjennetegner en gruppe (unge asylsøkere), og i hvor stor grad vi har undersøkt hvordan nyfortolkning skjer i kommunikasjonssituasjoner.
Som et resultat av mine tidligere besøk ved Hvalstad Transittmottak hadde jeg en nokså beskrivende kulturforståelse (uten at jeg nødvendigvis skulle ønske det) når jeg først skulle observere og kommunisere asylsøkerne. Den beskrivende kulturforståelsen generaliserer, og ofte i negativ forstand. Min beskrivende kulturforståelse var derimot ``positivt ladet``, og jeg forventet å møte blide og hyggelige ungdommer som ga oss elevene fra Nesbru en varm velkomst. Jeg husket dessuten hvor nysgjerrig de unge beboerne var i fjor, da jeg besøkte dem flere ganger med to av mine klasser på Nesbru. Noen kulturelle forskjeller forventet jeg at skulle komme tydelig frem under presentasjonen vår om norsk ungdomskultur, men dette kan anses som et naturlig resultat av ulik tilhørighet osv. En kan likevel si at det er negativt å ha denne type kulturforståelse, selv om en anser kulturen som god. Ved første besøk følte jeg at den kulturforståelsen som gjorde seg gjeldende for min del, viste seg å tilsvare hvordan ungdommen generelt oppførte seg overfor oss. Smilende ungdom som forsøker å bruke de få ordene de kan på norsk, og som stiller mange spørsmål som viser tydelig nysgjerrighet og noen kulturelle forskjeller mellom norsk og iransk/somalisk/afghansk/marokkansk kultur osv. Dette viser at jeg observerte hva som kjennetegnet en gruppe, de unge asylsøkerne, i første omgang. Dette endret seg i løpet av de neste ukene på Hvalstad Transittmottak. Jeg fikk et forhold til enkeltmenneskene ved fjorårets turer til Hvalstad, men jeg hadde glemt en del av opplevelsene som førte til at jeg fikk en mer dynamisk kulturforståelse.
Senere utviklet jeg en mer dynamisk kulturforståelse, og det hele begynte med en samtale jeg hadde med en ung gutt fra Afghanistan på fotballbanen andre uken på Hvalstad. En ung, reflektert, oppegående gutt med innsikt og forståelse i norsk kultur og kulturelle forskjeller mellom ulike land. Jeg ble svært overrasket over hans obersvasjoner og tanker rundt norske asylsøkere, og meningene hans angående å søke asyl i Norge. Han fortalte hvordan en måtte lære seg språket (han var godt på vei, og snakket avansert engelsk), følge landets lover og regler, sette seg inn i de grunnleggende verdiene innenfor norsk kultur for å oppnå forståelse av den og mer. Dette kom fra en av de yngste beboerne ved mottaket, og det ble svært tydelig for meg hvordan modenhet var svært avhengig av enkeltmennesket. Dermed kan jeg si at jeg fikk en mer dynamisk kulturforståelse, fordi jeg oberverte og kommuniserte med individuelle mennesker. Denne individsorienterte kulturforståelsen gjorde seg gjeldende under resten av prosjektet og.
- FF
mandag 7. november 2011
mandag 31. oktober 2011
Inntrykk: Andre besøk ved Hvalstad Transittmottak
Hei.
I dag besøkte jeg Hvalstad Transittmottak for andre gang i år, og i dette blogginnlegget vil jeg ta for meg inntrykkene og opplevelsene jeg hadde tidligere i dag.
Første økt utførte jeg hjemme i dag, og derfor opplevde jeg ikke kulturelle inntrykk/forskjeller i praksis - men jeg lærte mye teori de førstene timene av dagen. Dette på tross av en oppgave jeg hadde vanskeligheter med å finne, som jeg derfor måtte ende opp med å levere sent på kvelden med en krevende dag med mange kultur-opplevelser!
Klokken 12 dro jeg til Hvalstad for å først spise lunsj, for så å ta del i/observere en typisk undervisningstime på ''skolen'' de tilbyr læring ved på Hvalstad transittmottak. Som følge av mine nokså mange besøk ved Hvalstad i fjor er jeg blitt vant med/opplevd mye av aktivitene og prosedyrene som foregår ved mottaket. Undervisningen var noe jeg ikke hadde vært med på før - og jeg synes det var veldig interessant å få være med på. Det var herlig å se unge asylsøkeres ønske og vilje til å lære seg det norske språket, og særlig spesielt var det fordi svært mange jenter stilte opp i timen.
En norsk-amerikaner, Thomas, var underviser/vikar og har undervist ved mottaket i tre år. Det var utrolig morsomt å se hvordan han klarte å berøre vanskelige temaer i en sånn multikulturell setting, som; kjærester, venner og til og med hygiene - på en veldig profesjonell og nøytral måte. Jeg tror ungdommene på mottaket får veldig mye at av undervisningstimene, og selv om det selvfølgelig var artig å se klassekameratenes navn bli skrevet opp på mange typer afghansk, somalisk og andre fremmede skriftspråk - var det som gjorde sterkest inntrykk på meg måten de unge asylsøkerne ønsket å lære mer om norsk kultur/språk og ungdom. Vi stilte hverandre spørsmål, asylsøkerne og oss fra koku-klassen ved Nesbru VGS, og dette var en smertefri og fin prosess jeg tror begge parter lærte mye av. Blant annet da damene skulle ramse opp kvalifikasjoner de lette etter hos menn, viste det seg at mange av disse tilsvarte de egenskapene de norske jentene ser etter. En av beboerne på mottaket spurt til og med hva vi synes om dem da vi først ankom mottaket, og kommende fra en ung afghaner følte jeg det fortalte mye om hvor like følelser, tanker og ''bekymringer'' vi på tross av kulturer har i en sånn setting (selv om folk kan opptre ulikt ved første møtet som følge av kulturell bakgrunn, livserfaringer o.l.
Alt i alt var det veldig fint å få oppleve en undervisningstime med de unge asylsøkerne, og særlig sterkt var det å se en 18 år gammel jente sitte med sin 1/2 år gamle sønn i timen.
- FF
I dag besøkte jeg Hvalstad Transittmottak for andre gang i år, og i dette blogginnlegget vil jeg ta for meg inntrykkene og opplevelsene jeg hadde tidligere i dag.
Første økt utførte jeg hjemme i dag, og derfor opplevde jeg ikke kulturelle inntrykk/forskjeller i praksis - men jeg lærte mye teori de førstene timene av dagen. Dette på tross av en oppgave jeg hadde vanskeligheter med å finne, som jeg derfor måtte ende opp med å levere sent på kvelden med en krevende dag med mange kultur-opplevelser!
Klokken 12 dro jeg til Hvalstad for å først spise lunsj, for så å ta del i/observere en typisk undervisningstime på ''skolen'' de tilbyr læring ved på Hvalstad transittmottak. Som følge av mine nokså mange besøk ved Hvalstad i fjor er jeg blitt vant med/opplevd mye av aktivitene og prosedyrene som foregår ved mottaket. Undervisningen var noe jeg ikke hadde vært med på før - og jeg synes det var veldig interessant å få være med på. Det var herlig å se unge asylsøkeres ønske og vilje til å lære seg det norske språket, og særlig spesielt var det fordi svært mange jenter stilte opp i timen.
En norsk-amerikaner, Thomas, var underviser/vikar og har undervist ved mottaket i tre år. Det var utrolig morsomt å se hvordan han klarte å berøre vanskelige temaer i en sånn multikulturell setting, som; kjærester, venner og til og med hygiene - på en veldig profesjonell og nøytral måte. Jeg tror ungdommene på mottaket får veldig mye at av undervisningstimene, og selv om det selvfølgelig var artig å se klassekameratenes navn bli skrevet opp på mange typer afghansk, somalisk og andre fremmede skriftspråk - var det som gjorde sterkest inntrykk på meg måten de unge asylsøkerne ønsket å lære mer om norsk kultur/språk og ungdom. Vi stilte hverandre spørsmål, asylsøkerne og oss fra koku-klassen ved Nesbru VGS, og dette var en smertefri og fin prosess jeg tror begge parter lærte mye av. Blant annet da damene skulle ramse opp kvalifikasjoner de lette etter hos menn, viste det seg at mange av disse tilsvarte de egenskapene de norske jentene ser etter. En av beboerne på mottaket spurt til og med hva vi synes om dem da vi først ankom mottaket, og kommende fra en ung afghaner følte jeg det fortalte mye om hvor like følelser, tanker og ''bekymringer'' vi på tross av kulturer har i en sånn setting (selv om folk kan opptre ulikt ved første møtet som følge av kulturell bakgrunn, livserfaringer o.l.
Alt i alt var det veldig fint å få oppleve en undervisningstime med de unge asylsøkerne, og særlig sterkt var det å se en 18 år gammel jente sitte med sin 1/2 år gamle sønn i timen.
- FF
mandag 17. oktober 2011
Inntrykk: Første dag på Hvalstad
Hei.
I dag var første dagen vår på Hvalstad Transittmottak i forbindelse med skoleprosjektet vi har i koku.
Som norske elever ved videregående skole fremførte vi en presentasjon om norsk ungdomskultur, samt informasjon om landet i sin helhet. Vi snakket norsk, men oversettere forklarte asylsøkerene hva vi sa. Dette gikk som regel greit, men det oppstod et og annet problem i denne sammenheng.
Blant annet hendte det at oversetterne ikke fikk med seg hva vi sa, og da måtte setninger repeteres og av og til omformuleres. Dessuten tok det lang tid med oversettingen av hver enkelte setning, og presentasjonen tok langt mye lengere tid enn planlagt.
De unge asylsøkerene ønsket også å stille spørsmål til presentasjonen, og andre spørsmål relatert til norsk ungdom/ det norske samfunn. Dette påvirket kommunikasjonsprosessen ved at alt gikk tregere, og det ble en del venting - og folk ble utålmodige. Dette ble særlig tydelig i det et par gutter valgte å styrte ut av lokalet i det de ropte ut noe som få fikk med seg. En skal selvfølgelig ikke dømme personene for deres handlinger, og en vet ikke hva som kan ha forårsaket reaksjonen hos særlig denne ene unge mannen. Det at de har fått asyl i Norge, og vi er redd for å komme inn på emner som kan være litt sårbare påvirker også kommunikasjonssituasjonen. Men man kan likevel anta at han ikke var særlig fornøyd med fremføringen. Heldigvis var det mange interesserte, smilende og ikke minst vennlige ungdommer der som ville høre og stille spørsmål til det vi snakket om.
Konteksten påvirker kommunikasjonssituasjon i stor grad, og møtet mellom norsk og somalisk/afghansk/marokkansk kultur m.m. var interessant. Felles for de fleste unge guttene (og jentene) var at de ville lære om den norske kulturen, som de en dag håper å få bli en del av. Noe jeg synes var veldig fint, og jeg er derfor glad for at vi tilbringe flere dager på transittmottaket. Det var nemlig mye jeg tror ungdommene føler de ikke fikk spurt om/fikk svar på - derfor håper jeg at jeg som enkeltperson, men også at min klasse, kan gi dem mest mulig riktig svar og dermed gi dem et korrekt og godt bilde av det norske samfunn.
Jeg gleder meg til å fortsette med dette.
- FF
I dag var første dagen vår på Hvalstad Transittmottak i forbindelse med skoleprosjektet vi har i koku.
Som norske elever ved videregående skole fremførte vi en presentasjon om norsk ungdomskultur, samt informasjon om landet i sin helhet. Vi snakket norsk, men oversettere forklarte asylsøkerene hva vi sa. Dette gikk som regel greit, men det oppstod et og annet problem i denne sammenheng.
Blant annet hendte det at oversetterne ikke fikk med seg hva vi sa, og da måtte setninger repeteres og av og til omformuleres. Dessuten tok det lang tid med oversettingen av hver enkelte setning, og presentasjonen tok langt mye lengere tid enn planlagt.
De unge asylsøkerene ønsket også å stille spørsmål til presentasjonen, og andre spørsmål relatert til norsk ungdom/ det norske samfunn. Dette påvirket kommunikasjonsprosessen ved at alt gikk tregere, og det ble en del venting - og folk ble utålmodige. Dette ble særlig tydelig i det et par gutter valgte å styrte ut av lokalet i det de ropte ut noe som få fikk med seg. En skal selvfølgelig ikke dømme personene for deres handlinger, og en vet ikke hva som kan ha forårsaket reaksjonen hos særlig denne ene unge mannen. Det at de har fått asyl i Norge, og vi er redd for å komme inn på emner som kan være litt sårbare påvirker også kommunikasjonssituasjonen. Men man kan likevel anta at han ikke var særlig fornøyd med fremføringen. Heldigvis var det mange interesserte, smilende og ikke minst vennlige ungdommer der som ville høre og stille spørsmål til det vi snakket om.
Konteksten påvirker kommunikasjonssituasjon i stor grad, og møtet mellom norsk og somalisk/afghansk/marokkansk kultur m.m. var interessant. Felles for de fleste unge guttene (og jentene) var at de ville lære om den norske kulturen, som de en dag håper å få bli en del av. Noe jeg synes var veldig fint, og jeg er derfor glad for at vi tilbringe flere dager på transittmottaket. Det var nemlig mye jeg tror ungdommene føler de ikke fikk spurt om/fikk svar på - derfor håper jeg at jeg som enkeltperson, men også at min klasse, kan gi dem mest mulig riktig svar og dermed gi dem et korrekt og godt bilde av det norske samfunn.
Jeg gleder meg til å fortsette med dette.
- FF
mandag 10. oktober 2011
Forventningsnotat: Hvalstad Transittmottak
Hei!
Neste uke begynner koku-klassen på et prosjekt som først og fremst skal foregå ved Hvalstad Transittmottak, og i dette innlegget vil forklare hvilke forventninger jeg har til besøkene.
Jeg har et nokså nøytralt syn på migrasjonssituasjonen i Norge slik den er nå, og selv om medias vinkling muligens har påvirket mine holdninger overfor enkelte folkegrupper - bærer jeg ikke preg av fordommer. Som et resultat av det flerkulturelle samfunnet vi lever i, omgås jeg ofte med mennesker med ulik kulturell tilhørighet og av ulik bakgrunn. Dessuten var jeg med på besøk til Transittmottaket flere ganger i fjor, og jeg fikk et godt inntrykk av asylsøkere som følge av utplasseringen (jeg tror opplevelsen påvirket mitt forhold til asylsøkere på en positiv måte). Dette gjør at jeg tror jeg kommer til å møte sympatiske og vennlige ungdommer som tar oss godt imot. Jeg har nøytrale holdninger og gode inntrykk av asylsøkere, og dette spiller inn på hva jeg tror jeg vil møte.
Jeg er påvirket av min kultur og tilhørighet, og dette påvirker konteksten for meg når jeg er på Hvalstad. Deres verdensbilde påvirker også selvfølgelig kommunikasjonssituasjonen. Andre kontekstfaktorer er jo nasjonale påvirkningen på individene og folkegruppene, og dette påvirker også situasjonen i stor grad.
Alt i alt gleder jeg meg.
- FF
Neste uke begynner koku-klassen på et prosjekt som først og fremst skal foregå ved Hvalstad Transittmottak, og i dette innlegget vil forklare hvilke forventninger jeg har til besøkene.
Jeg har et nokså nøytralt syn på migrasjonssituasjonen i Norge slik den er nå, og selv om medias vinkling muligens har påvirket mine holdninger overfor enkelte folkegrupper - bærer jeg ikke preg av fordommer. Som et resultat av det flerkulturelle samfunnet vi lever i, omgås jeg ofte med mennesker med ulik kulturell tilhørighet og av ulik bakgrunn. Dessuten var jeg med på besøk til Transittmottaket flere ganger i fjor, og jeg fikk et godt inntrykk av asylsøkere som følge av utplasseringen (jeg tror opplevelsen påvirket mitt forhold til asylsøkere på en positiv måte). Dette gjør at jeg tror jeg kommer til å møte sympatiske og vennlige ungdommer som tar oss godt imot. Jeg har nøytrale holdninger og gode inntrykk av asylsøkere, og dette spiller inn på hva jeg tror jeg vil møte.
Jeg er påvirket av min kultur og tilhørighet, og dette påvirker konteksten for meg når jeg er på Hvalstad. Deres verdensbilde påvirker også selvfølgelig kommunikasjonssituasjonen. Andre kontekstfaktorer er jo nasjonale påvirkningen på individene og folkegruppene, og dette påvirker også situasjonen i stor grad.
Alt i alt gleder jeg meg.
- FF
mandag 19. september 2011
Retorikk i ulike medier
Hei igjen!
Igjennom valgkampen som har funnet sted de siste ukene har forskjellige medier blitt brukt til å få frem de ulike partienes synspunkter og valgløfter. Vi har hørt valgkvarter på radio, sett på debatter på TV og lest partiledernes innlegg på facebook og twitter. TV, radio og sosiale medier har sine muligheter og begrensinger, dette gjør at kommunikasjonen blir anderledes i de tre kanalene.
Radioen har begrensninger ved at den nonverbale kommunikasjonen uteblir. I motsetting til både TV og sosiale medier har man ingen mulighet til å vise kroppsspråk, dette gjør at tolkningen til mottakeren blir anderledes enn om appellen/debatten hadde blitt vist på TV. Senderen må dermed tilpasse sitt budskap i forhold til dette. Stemmebruk blir viktig, man må understreke sinnstemning med tonebruk siden man ikke har muligheten til å gjøre dette med ansiktsuttrykk eller kroppsspråk.
Målgruppen til radio er også ganske forskjellig fra TV og sosiale medier, kø- og bakgrunnstøy folket er de som hører til her. Dette er mennesker som sitter i kø om morgenen og ettermiddagen, eller butikkarbeidere som har på radioen over høyttalerne, de er heltidsarbeidene og befinner seg mellom 25 og 65 (dette er et omtrentlig tall; under 25 studenter over 65 pensjonert). Dette gjør jo at man f.eks. Sjeldent vil finne ungdomspartier representert på radio. Mediet radio kan være veldig virkningsfullt viss man sender under riktig sende tid; rush tid og dag tid.
TV har en større arena for kommunikasjon. både verbal og nonverbal kommunikasjon er tilstede og man får et helhetlig bilde av kommunikasjonssituasjonen. Til forskjell fra radio som kun bruker en tekstform har TV en sammensatt tekstform, man får flere inntrykk igjennom bilde, lyd og tekst. Dette er en mulighet og fordel for senderne, de kan bruke både kroppsspråk , musikk og lys for å sette mottakeren i den stemningen de vil.
En begrensing kan være at kommunikasjonen er enveis. Dette gjør at det er spesielt viktig for senderen å få frem sitt budskap riktig, man kan ikke forklare eller utdype utsagn viss mottakerne misstolker eller ikke forstår teksten. Dette er fordi senderen ikke får tilbakemelding eller kan se reaksjonene mottakerne måtte ha. Målgruppen til dette mediet er større en både radio og sosiale medier. Flere ungdommer følger valgkampen på TV enn på radio og flere eldre følger valgkampen på TV enn i sosiale medier.
Sosiale medier, som TV, bruker både verbal og nonverbal kommunikasjon. Igjennom bilder og filmsnutter, layout og grafisk design får senderen frem budskapene. Den største forskjellen her er at i motsetting til TV og radio har sosiale medier toveis kommunikasjon. Senderne av politiske budskap får tilbakemelding og blir selv mottaker. Man kan korrigere missforståelser og utdype utsagn. I tillegg kan man med bilder og film vise hva man gjør og har gjort. Mottakerne er yngre enn radio, sosiale medier er brukt hyppig av den yngre generasjon og dette følger selvfølgelig med seg at f.eks. Ungdomspartiene er meget aktive på denne arenaen, men selvfølgelig også moderpartiene og deres fremste representanter.
Ved radiosendinger finnes det ulike begrensninger og muligheter som følge radio som medium. Sender av tekst, som i dette tilfellet er et budskap i form av lyd/tale, har en mulighet til å kun fokusere på kvaliteten og fremførelsen av informasjonen han/hun forsøker å formidle. Dette kan anses som en mulighet fordi utsender av budskap kan fokusere på den verbale kommunikasjonen og trenger ikke fokusere på den nonverbale delen av kommunikasjonen. Tidspunktet til sendingen kan derimot anses som både en begrensning OG en mulighet i og med at akkurat denne sendingen ble sendt 07:45 på morgenen. Ved dette tidspunktet når radio som medium et bestemt publikum som sitter i rushtrafikken på vei til jobb. Dette kan være en mulighet fordi de her kan nå til grupper folk og velgere som ikke like enkelt kan nås gjennom sosiale medier eller ved politiske debatter på fjernsyn. Konteksten kan anses som en begrensing fordi radio ikke gir noe nonverbal kommunikasjon som gjør at annet støy kan påvirke prosessen der mottaker av budskap hører på sendingen. Uten den nonverbale kommunikasjon til stede kan senderes intenderte mening bli tolket på en feilaktig måte, og mangelen på bilde og video av representantene kan derfor også bli sett på som en begrensing for radio som medium.
Under politiske debatter er det som sagt brukt flere former for spredning av budskap, og i denne ungdomspartilederdebatten er det en tydelig mulighet at nonverbal kommunikasjon også brukes og er tilsynelatende viktig for mottakerens oppfattelse av senderens (representantenes) meninger og uttalelser. En kan lettere forstå konteksten i form av senderens humør og innlevelse o.l. Samtidig blir det hele mer personlig og man får et sterkere inntrykk av hver enkelt som representant for et politisk parti. TV har en større målgruppe, men likevel er en begrensing blant annet at TV som medium ikke når frem til velgere som for eksempel radio kan nå frem til, og at det for mange vil være noe mer krevende å skru på TV apparatet for å sette seg inn i den politiske debatten i motsetning til å skru på radioen i det en gjør andre ting. Likevel fungerer denne kilden til informasjon svært godt på aktive og fokuserte velgere/publikum.
Gjennom sosiale medier som facebook får representanter for politiske partier og partiledere (men også partiene og ungdomspartiene i seg selv), kommet med politiske innspill og kommunisert på sine egne premisser. Sosiale medier åpner forsåvidt for toveis-kommunikasjon, men likevel blir denne type medier først og fremst som kanaler for spredning av egne synspunkter og meninger som blir sendt ved bruk av ulik type verbal- og nonverbal kommunikasjon. Facebook som medium kan nå svært mange brukere og særlig yngre velgere, og her kan konteksten som blant annet er et folkelig og ``normalt`` medium som påvirker mottakers oppfatning av sender – gjør at mottakers tolkning av budskapet blir påvirket på en positiv måte. Noe som kan anses som en mulighet ved sosiale medier.
- FF
Igjennom valgkampen som har funnet sted de siste ukene har forskjellige medier blitt brukt til å få frem de ulike partienes synspunkter og valgløfter. Vi har hørt valgkvarter på radio, sett på debatter på TV og lest partiledernes innlegg på facebook og twitter. TV, radio og sosiale medier har sine muligheter og begrensinger, dette gjør at kommunikasjonen blir anderledes i de tre kanalene.
Radioen har begrensninger ved at den nonverbale kommunikasjonen uteblir. I motsetting til både TV og sosiale medier har man ingen mulighet til å vise kroppsspråk, dette gjør at tolkningen til mottakeren blir anderledes enn om appellen/debatten hadde blitt vist på TV. Senderen må dermed tilpasse sitt budskap i forhold til dette. Stemmebruk blir viktig, man må understreke sinnstemning med tonebruk siden man ikke har muligheten til å gjøre dette med ansiktsuttrykk eller kroppsspråk.
Målgruppen til radio er også ganske forskjellig fra TV og sosiale medier, kø- og bakgrunnstøy folket er de som hører til her. Dette er mennesker som sitter i kø om morgenen og ettermiddagen, eller butikkarbeidere som har på radioen over høyttalerne, de er heltidsarbeidene og befinner seg mellom 25 og 65 (dette er et omtrentlig tall; under 25 studenter over 65 pensjonert). Dette gjør jo at man f.eks. Sjeldent vil finne ungdomspartier representert på radio. Mediet radio kan være veldig virkningsfullt viss man sender under riktig sende tid; rush tid og dag tid.
TV har en større arena for kommunikasjon. både verbal og nonverbal kommunikasjon er tilstede og man får et helhetlig bilde av kommunikasjonssituasjonen. Til forskjell fra radio som kun bruker en tekstform har TV en sammensatt tekstform, man får flere inntrykk igjennom bilde, lyd og tekst. Dette er en mulighet og fordel for senderne, de kan bruke både kroppsspråk , musikk og lys for å sette mottakeren i den stemningen de vil.
En begrensing kan være at kommunikasjonen er enveis. Dette gjør at det er spesielt viktig for senderen å få frem sitt budskap riktig, man kan ikke forklare eller utdype utsagn viss mottakerne misstolker eller ikke forstår teksten. Dette er fordi senderen ikke får tilbakemelding eller kan se reaksjonene mottakerne måtte ha. Målgruppen til dette mediet er større en både radio og sosiale medier. Flere ungdommer følger valgkampen på TV enn på radio og flere eldre følger valgkampen på TV enn i sosiale medier.
Sosiale medier, som TV, bruker både verbal og nonverbal kommunikasjon. Igjennom bilder og filmsnutter, layout og grafisk design får senderen frem budskapene. Den største forskjellen her er at i motsetting til TV og radio har sosiale medier toveis kommunikasjon. Senderne av politiske budskap får tilbakemelding og blir selv mottaker. Man kan korrigere missforståelser og utdype utsagn. I tillegg kan man med bilder og film vise hva man gjør og har gjort. Mottakerne er yngre enn radio, sosiale medier er brukt hyppig av den yngre generasjon og dette følger selvfølgelig med seg at f.eks. Ungdomspartiene er meget aktive på denne arenaen, men selvfølgelig også moderpartiene og deres fremste representanter.
Ved radiosendinger finnes det ulike begrensninger og muligheter som følge radio som medium. Sender av tekst, som i dette tilfellet er et budskap i form av lyd/tale, har en mulighet til å kun fokusere på kvaliteten og fremførelsen av informasjonen han/hun forsøker å formidle. Dette kan anses som en mulighet fordi utsender av budskap kan fokusere på den verbale kommunikasjonen og trenger ikke fokusere på den nonverbale delen av kommunikasjonen. Tidspunktet til sendingen kan derimot anses som både en begrensning OG en mulighet i og med at akkurat denne sendingen ble sendt 07:45 på morgenen. Ved dette tidspunktet når radio som medium et bestemt publikum som sitter i rushtrafikken på vei til jobb. Dette kan være en mulighet fordi de her kan nå til grupper folk og velgere som ikke like enkelt kan nås gjennom sosiale medier eller ved politiske debatter på fjernsyn. Konteksten kan anses som en begrensing fordi radio ikke gir noe nonverbal kommunikasjon som gjør at annet støy kan påvirke prosessen der mottaker av budskap hører på sendingen. Uten den nonverbale kommunikasjon til stede kan senderes intenderte mening bli tolket på en feilaktig måte, og mangelen på bilde og video av representantene kan derfor også bli sett på som en begrensing for radio som medium.
Under politiske debatter er det som sagt brukt flere former for spredning av budskap, og i denne ungdomspartilederdebatten er det en tydelig mulighet at nonverbal kommunikasjon også brukes og er tilsynelatende viktig for mottakerens oppfattelse av senderens (representantenes) meninger og uttalelser. En kan lettere forstå konteksten i form av senderens humør og innlevelse o.l. Samtidig blir det hele mer personlig og man får et sterkere inntrykk av hver enkelt som representant for et politisk parti. TV har en større målgruppe, men likevel er en begrensing blant annet at TV som medium ikke når frem til velgere som for eksempel radio kan nå frem til, og at det for mange vil være noe mer krevende å skru på TV apparatet for å sette seg inn i den politiske debatten i motsetning til å skru på radioen i det en gjør andre ting. Likevel fungerer denne kilden til informasjon svært godt på aktive og fokuserte velgere/publikum.
Gjennom sosiale medier som facebook får representanter for politiske partier og partiledere (men også partiene og ungdomspartiene i seg selv), kommet med politiske innspill og kommunisert på sine egne premisser. Sosiale medier åpner forsåvidt for toveis-kommunikasjon, men likevel blir denne type medier først og fremst som kanaler for spredning av egne synspunkter og meninger som blir sendt ved bruk av ulik type verbal- og nonverbal kommunikasjon. Facebook som medium kan nå svært mange brukere og særlig yngre velgere, og her kan konteksten som blant annet er et folkelig og ``normalt`` medium som påvirker mottakers oppfatning av sender – gjør at mottakers tolkning av budskapet blir påvirket på en positiv måte. Noe som kan anses som en mulighet ved sosiale medier.
- FF
mandag 12. september 2011
Retorikk i sammensatte tekster
Hei!
I denne retoriske situasjonen er Unge Venstre sendere. Det er kommunevalg og de forskjellige ungdomspartiene reiser rundt på videregående skoler for å fortelle om deres parti. Det var i denne situasjonen flyeren vi analyserer ble delt ut. Mottakerne er ungdom i Akershus, men flyeren er spesielt rettet mot ungdom fra Bærum. På deres skolebesøk rundt om i fylket prøver de og overbevise førstegangsvelgere, dette er deres mulighet til å overbevise den yngre generasjon og ferske velgere til å stemme Venstre ved kommunevalget.
Selve flyeren er en sammensatt tekst preget av ulike grønnfarger, samspillet mellom bilde og tekst ser ut til å være utført på en ganske semi-proff måte. Begge sider av flyeren er trykket; på den ene siden er det brukt stor skrift med relativt lite men konkret innhold. Det er også brukt tre illustrasjoner, to som er brukt i sammenheng med saker de kommenterer til venstre for bildene, og en som er selve emblemet til Unge Venstre. På den andre siden er det mer innhold og mindre skrift og kun en svak illustrasjon som ligger i bakgrunnen av teksten. Det er brukt en lysere grønn som bakgrunnsfarge og skriften har en mørkere grønnfarge. Grønnfargen symboliserer Venstre som politisk parti, som et resultat av deres hyppige arbeid innenfor miljøvernpolitikken. Dette preger helhetsinntrykket og bygger på kunnskapen folk flest har rundt partiet (miljøaktivt). Førsteinntrykket en får av flyeren er at det definitivt er Venstre som er sender av budskapet pga. bruk av farge og det relativt tydelige emblemet. Fordi det er så lite skrift på den ene siden og illustrasjoner gjør det at en tenker det er lettere å lese og sette seg inn i som preger mottakers lyst til å lese teksten.
Innholdet virker svært troverdig, og man får et inntrykk av at unge venstre virkelig vil forsøke å gjennomføre deres mål og ønsker. Den som snakker har holdbar faglig autoritet i de små informasjonsinnleggene. For det meste blir det derimot skrevet om Venstres viktigste mål for unge i Bærum og Akershus. Det blir derfor ikke bygget så mye etos selv om det fungerer når det forsøkes gjort. Argumentene er svært relevante med tanke på konteksten og at sakene de tar opp er viktig for unge. Jeg mener også at argumentene er holdbare fordi de bygger på den allmenne oppfatningen av ulike saker i lokalsamfunnet og på skolenivå – og det blir ikke brukt noe konkret fakta eller henvisninger som må kunne sjekkes opp. Noen påstander som at ``Høyre i Bærum vil heller bruke pengene på lengre skoledager`` er derimot unntak fordi det mulig ikke er holdbar argumentasjon, men et ``angrep`` på motparten som er høyre i denne sammenheng. Likevel er patos den dominerende appellformen i tekstdelen av denne flyeren. Bruk av retoriske knep som det retoriske spørsmålet ``Har du en dårlig lærer i et fag?`` og svar som ``Da vet du hvor lite du lærer, og hvor demotiverende det er.`` appellerer til følelsene til mottaker (elever). Gjentagelse av ordet ``Venstre`` før forklaring av partiets meninger og mål er også et knep brukt helt systematisk for å bygge patos blant mottakerne. Overskrifter som ``Ja til Extrema Outdoor!`` og ``Ja til t-bane!`` er ganske sterke ord som også appellerer til følelsene til særlig unge og personer med en mening eller et ønske forbundet med disse sakene. Denne flyeren er kun brukt som en argumentasjons-blokk utdelt til potensielle stemmere med patos fylte argumenter som først og fremst er vellykkede pga. mottakernes følelser.
Det er 3 ulike illustrasjoner brukt i flyeren. Motivet til det ene er logoen til Extrema Outdoor – et arrangement som Venstre argumenterer for i sammenheng med teksten. Ønske om å fortsette dette arrangement bygger patos blant mottakerne som er unge med et potensielt ønske om fortsettelse av Extrema Outdoor til neste år. Motivet er valgt for å forsterke inntrykket og assosiasjonene som appellerer til følelsene til mottakerne. Jeg mener dette bildet forsterker tilliten til sender fordi det er en logo som er gjort seg kjent blant mange unge – og derfor bygger også bildet etos. Det er derimot ikke brukt i noe stor grad for å argumentere, men det beskriver deres ståsted i saken. Bildet styrker likevel patos fordi det gjør budskapet mer tydelig og mer fangende. Dessuten er det simpelt og lystig. Det vekker følelsen mottaker har til arrangementet. Emblemet som er brukt på begge sider forsterker nok verken etos eller logos, men er kan likevel appellere til følelsene mottakerne allerede har til partiet. Det siste bildet av et tog ved en t-bane i Bærum er valgt fordi det er relevant til argumentasjonen brukt for bedre t-bane tilbud. Jeg mener bildet ikke forsterker tilliten til sender noe særlig, selv om bildet er brukt til å beskrive hva Venstre ønsker. Likevel tror jeg ikke det vekker for mye følelser og det noe gråe og dystre bildet gjør ikke noe kjempe inntrykk – og derfor mener jeg bildebruken kun er vellykket til en viss grad.
Samspillet mellom tekst og bilde er nokså naturlig fordi bildene illustrerer de sakene venstre argumenterer for i teksten. Når man ser flyeren kan trenger man ikke og lese teksten for å skjønne hovedinnholdet. Dette gjør at Unge Venstre også får med seg de som er for late til å lese det med liten skrift ved at det ikke er noe problem å få med seg innholdet ved å kun se på bildene og lese overskriftene. Budskapet forsterkes dermed ved at bildene understreker sakene Unge Venstre vil få frem ved at man lett kan se hva teksten handler om. Sampillet mellom tekst og bilde blir dermed godt på denne flyeren.
Den sammensatte teksten inneholder mange retoriske elementer som forskjellige knep og bruk av ulike appellformer. Gjentagelse, retorisk spørsmål og forsøk på å styrke patos er sentralt i denne flyeren. Likevel svekkes helhetsinntrykket til en viss grad som følge av noe ikke holdbar argumentasjon og tekstens lite estetisk tiltrekkende kraft (noe hjemme-mekka liknende layout). Konteksten og målgruppen påvirker den sammensatte teksten i stor grad, men bildene er svært beskrivende som gjør flyeren enda mer appellerende for folk flest. Vår tillit til partiet blir likevel noe svekket som følge av fokus på de enkelte sakene Venstre jobber for. Flyeren hadde fortsatt noe sterkere påvirkning enn representanten vi møtte ved valgkampboden til Venstre i Oslo. Våre tanker i forhold til det partiet står for har nok blitt endret i en viss grad.
- FF
I denne retoriske situasjonen er Unge Venstre sendere. Det er kommunevalg og de forskjellige ungdomspartiene reiser rundt på videregående skoler for å fortelle om deres parti. Det var i denne situasjonen flyeren vi analyserer ble delt ut. Mottakerne er ungdom i Akershus, men flyeren er spesielt rettet mot ungdom fra Bærum. På deres skolebesøk rundt om i fylket prøver de og overbevise førstegangsvelgere, dette er deres mulighet til å overbevise den yngre generasjon og ferske velgere til å stemme Venstre ved kommunevalget.
Selve flyeren er en sammensatt tekst preget av ulike grønnfarger, samspillet mellom bilde og tekst ser ut til å være utført på en ganske semi-proff måte. Begge sider av flyeren er trykket; på den ene siden er det brukt stor skrift med relativt lite men konkret innhold. Det er også brukt tre illustrasjoner, to som er brukt i sammenheng med saker de kommenterer til venstre for bildene, og en som er selve emblemet til Unge Venstre. På den andre siden er det mer innhold og mindre skrift og kun en svak illustrasjon som ligger i bakgrunnen av teksten. Det er brukt en lysere grønn som bakgrunnsfarge og skriften har en mørkere grønnfarge. Grønnfargen symboliserer Venstre som politisk parti, som et resultat av deres hyppige arbeid innenfor miljøvernpolitikken. Dette preger helhetsinntrykket og bygger på kunnskapen folk flest har rundt partiet (miljøaktivt). Førsteinntrykket en får av flyeren er at det definitivt er Venstre som er sender av budskapet pga. bruk av farge og det relativt tydelige emblemet. Fordi det er så lite skrift på den ene siden og illustrasjoner gjør det at en tenker det er lettere å lese og sette seg inn i som preger mottakers lyst til å lese teksten.
Innholdet virker svært troverdig, og man får et inntrykk av at unge venstre virkelig vil forsøke å gjennomføre deres mål og ønsker. Den som snakker har holdbar faglig autoritet i de små informasjonsinnleggene. For det meste blir det derimot skrevet om Venstres viktigste mål for unge i Bærum og Akershus. Det blir derfor ikke bygget så mye etos selv om det fungerer når det forsøkes gjort. Argumentene er svært relevante med tanke på konteksten og at sakene de tar opp er viktig for unge. Jeg mener også at argumentene er holdbare fordi de bygger på den allmenne oppfatningen av ulike saker i lokalsamfunnet og på skolenivå – og det blir ikke brukt noe konkret fakta eller henvisninger som må kunne sjekkes opp. Noen påstander som at ``Høyre i Bærum vil heller bruke pengene på lengre skoledager`` er derimot unntak fordi det mulig ikke er holdbar argumentasjon, men et ``angrep`` på motparten som er høyre i denne sammenheng. Likevel er patos den dominerende appellformen i tekstdelen av denne flyeren. Bruk av retoriske knep som det retoriske spørsmålet ``Har du en dårlig lærer i et fag?`` og svar som ``Da vet du hvor lite du lærer, og hvor demotiverende det er.`` appellerer til følelsene til mottaker (elever). Gjentagelse av ordet ``Venstre`` før forklaring av partiets meninger og mål er også et knep brukt helt systematisk for å bygge patos blant mottakerne. Overskrifter som ``Ja til Extrema Outdoor!`` og ``Ja til t-bane!`` er ganske sterke ord som også appellerer til følelsene til særlig unge og personer med en mening eller et ønske forbundet med disse sakene. Denne flyeren er kun brukt som en argumentasjons-blokk utdelt til potensielle stemmere med patos fylte argumenter som først og fremst er vellykkede pga. mottakernes følelser.
Det er 3 ulike illustrasjoner brukt i flyeren. Motivet til det ene er logoen til Extrema Outdoor – et arrangement som Venstre argumenterer for i sammenheng med teksten. Ønske om å fortsette dette arrangement bygger patos blant mottakerne som er unge med et potensielt ønske om fortsettelse av Extrema Outdoor til neste år. Motivet er valgt for å forsterke inntrykket og assosiasjonene som appellerer til følelsene til mottakerne. Jeg mener dette bildet forsterker tilliten til sender fordi det er en logo som er gjort seg kjent blant mange unge – og derfor bygger også bildet etos. Det er derimot ikke brukt i noe stor grad for å argumentere, men det beskriver deres ståsted i saken. Bildet styrker likevel patos fordi det gjør budskapet mer tydelig og mer fangende. Dessuten er det simpelt og lystig. Det vekker følelsen mottaker har til arrangementet. Emblemet som er brukt på begge sider forsterker nok verken etos eller logos, men er kan likevel appellere til følelsene mottakerne allerede har til partiet. Det siste bildet av et tog ved en t-bane i Bærum er valgt fordi det er relevant til argumentasjonen brukt for bedre t-bane tilbud. Jeg mener bildet ikke forsterker tilliten til sender noe særlig, selv om bildet er brukt til å beskrive hva Venstre ønsker. Likevel tror jeg ikke det vekker for mye følelser og det noe gråe og dystre bildet gjør ikke noe kjempe inntrykk – og derfor mener jeg bildebruken kun er vellykket til en viss grad.
Samspillet mellom tekst og bilde er nokså naturlig fordi bildene illustrerer de sakene venstre argumenterer for i teksten. Når man ser flyeren kan trenger man ikke og lese teksten for å skjønne hovedinnholdet. Dette gjør at Unge Venstre også får med seg de som er for late til å lese det med liten skrift ved at det ikke er noe problem å få med seg innholdet ved å kun se på bildene og lese overskriftene. Budskapet forsterkes dermed ved at bildene understreker sakene Unge Venstre vil få frem ved at man lett kan se hva teksten handler om. Sampillet mellom tekst og bilde blir dermed godt på denne flyeren.
Den sammensatte teksten inneholder mange retoriske elementer som forskjellige knep og bruk av ulike appellformer. Gjentagelse, retorisk spørsmål og forsøk på å styrke patos er sentralt i denne flyeren. Likevel svekkes helhetsinntrykket til en viss grad som følge av noe ikke holdbar argumentasjon og tekstens lite estetisk tiltrekkende kraft (noe hjemme-mekka liknende layout). Konteksten og målgruppen påvirker den sammensatte teksten i stor grad, men bildene er svært beskrivende som gjør flyeren enda mer appellerende for folk flest. Vår tillit til partiet blir likevel noe svekket som følge av fokus på de enkelte sakene Venstre jobber for. Flyeren hadde fortsatt noe sterkere påvirkning enn representanten vi møtte ved valgkampboden til Venstre i Oslo. Våre tanker i forhold til det partiet står for har nok blitt endret i en viss grad.
- FF
tirsdag 6. september 2011
Retorisk analyse ved valgkampbod på Karl Johan
Hei igjen.
Vi dro med koku-klassen til Karl Johan på mandag, og besøket til valgkampbodene var veldig interessant. Vi ble delt inn i grupper på to og to, og Ingrid og jeg fikk tildelt Venstre som det politiske partiet vi skulle jobbe med.
Vi hadde på forhånd forberedt spørsmål vi kunne stille representanten for det politiske partiet vi skulle jobbe med, og oppgaven gikk ut på å avsløre hvilke retoriske virkemidler representanten tok i bruk for å forsøke å overbevise oss førstegangs-stemmere til å stemme på Venstre.
Etter å ha gått tuslet kun i noen minutter blant de mange valgkampbodene på Karl Johan får vi øye på boden til Venstre. Det var kun representantene ved selve boden, og vi konkluderte med at dette mest sannsynlig var et resultat av regnværet. Dette var likevel en fin løsning for oss fordi vi fikk mulighet til å kunne ha full fokus fra en av representant i så lang tid vi trengte. Vi var kjappe til å introdusere oss selv og informerte om at vi hadde et prosjekt ved den videregående skole om Venstre. Det vi derimot valgte å unnlate å fortelle var at vi var der for å undersøke retorikken representantene ville bruke på oss 18-åringer med helt fersk stemmerettighet.
Den unge mannen vi intervjuet fikk nokså konkrete spørsmål, men absolutt med åpne svarmuligheter. I starten av intervjuet gir representanten oss noe diffuse svar – og på spørsmål om skole blant annet virker han noe usikker og utsagn som ''jeg er ikke hundre og ti % sikker på det her sånn'', ''jeg tror vi fortsatt er for'' og ''jeg kan ikke si så veeeldig mer på det'' svekker etosen til den unge mannen. Han bygger likevel etos i referanser til Aftenposten som kan ansees som en absolutt pålitelig kilde. Representanten brukte mye logos ved å komme med saker som er veldig enkle å like og troverdige at de kan gjennomføre – som billigere og bedre kollektivtransport (de har gjennomført en del kutt på pris på busskort). Han tar også i bruk flertallsknep når han snakket om sakene venstre har gjennomført. Representanten hadde en trygghet og sikkerhet i stemmen som bygget etos, og gjorde kommunikasjonen virkningsfull.
Han bruker åpen argumentasjon når han setter Venstre mot ''alle andre partier'' som han forteller ikke holder like mye av det de lover som partiet hans gjør, og når han bruker gjentagelser når han snakker om hva venstre har gjennomført bruker han skjult argumentasjon. Likevel mener jeg at patos er den dominerende appellformen representanten tok i bruk under sitt lille foredrag til oss om sitt parti. Han forsøkte å få frem punkter som spiller på menneskelig etikk – som hvordan narkomane skal bli behandlet som pasienter og ikke kriminelle. Men han brukte patos også på andre måter, som for eksempel ved å snakke til oss om hvor bra og enkel kollektivtransport Venstre kunne utviklet i Norge om de hadde flere ressurser.
Jeg mener at kommunikasjonen var virkningsfull akkurat i denne konteksten. Representanten påvirket mitt synspunkt på venstre som et politisk parti, og jeg vil si at selv om etos ble noe svekket ved nøling og usikkerhet så fungerte kommunikasjonen i denne settingen. Likevel tror jeg ikke det hadde vært like vellykket i alle andre kontekster, og eldre og mer erfarne nordmenn med stemmerettighet ville nok hatt en noe strengere oppfatning av i hvilken grad kommunikasjonen fungerte. Han snakket på et veldig folkelig vis, som gjorde min troverdighet til han i sin helhet som representant forsterket. Derfor mener jeg at kommunikasjon var virkningsfull i denne konteksten, men at den ikke nødvendigvis hadde vært det om kommunikasjonssituasjon var en annen.
- FF
Vi dro med koku-klassen til Karl Johan på mandag, og besøket til valgkampbodene var veldig interessant. Vi ble delt inn i grupper på to og to, og Ingrid og jeg fikk tildelt Venstre som det politiske partiet vi skulle jobbe med.
Vi hadde på forhånd forberedt spørsmål vi kunne stille representanten for det politiske partiet vi skulle jobbe med, og oppgaven gikk ut på å avsløre hvilke retoriske virkemidler representanten tok i bruk for å forsøke å overbevise oss førstegangs-stemmere til å stemme på Venstre.
Etter å ha gått tuslet kun i noen minutter blant de mange valgkampbodene på Karl Johan får vi øye på boden til Venstre. Det var kun representantene ved selve boden, og vi konkluderte med at dette mest sannsynlig var et resultat av regnværet. Dette var likevel en fin løsning for oss fordi vi fikk mulighet til å kunne ha full fokus fra en av representant i så lang tid vi trengte. Vi var kjappe til å introdusere oss selv og informerte om at vi hadde et prosjekt ved den videregående skole om Venstre. Det vi derimot valgte å unnlate å fortelle var at vi var der for å undersøke retorikken representantene ville bruke på oss 18-åringer med helt fersk stemmerettighet.
Den unge mannen vi intervjuet fikk nokså konkrete spørsmål, men absolutt med åpne svarmuligheter. I starten av intervjuet gir representanten oss noe diffuse svar – og på spørsmål om skole blant annet virker han noe usikker og utsagn som ''jeg er ikke hundre og ti % sikker på det her sånn'', ''jeg tror vi fortsatt er for'' og ''jeg kan ikke si så veeeldig mer på det'' svekker etosen til den unge mannen. Han bygger likevel etos i referanser til Aftenposten som kan ansees som en absolutt pålitelig kilde. Representanten brukte mye logos ved å komme med saker som er veldig enkle å like og troverdige at de kan gjennomføre – som billigere og bedre kollektivtransport (de har gjennomført en del kutt på pris på busskort). Han tar også i bruk flertallsknep når han snakket om sakene venstre har gjennomført. Representanten hadde en trygghet og sikkerhet i stemmen som bygget etos, og gjorde kommunikasjonen virkningsfull. Han bruker åpen argumentasjon når han setter Venstre mot ''alle andre partier'' som han forteller ikke holder like mye av det de lover som partiet hans gjør, og når han bruker gjentagelser når han snakker om hva venstre har gjennomført bruker han skjult argumentasjon. Likevel mener jeg at patos er den dominerende appellformen representanten tok i bruk under sitt lille foredrag til oss om sitt parti. Han forsøkte å få frem punkter som spiller på menneskelig etikk – som hvordan narkomane skal bli behandlet som pasienter og ikke kriminelle. Men han brukte patos også på andre måter, som for eksempel ved å snakke til oss om hvor bra og enkel kollektivtransport Venstre kunne utviklet i Norge om de hadde flere ressurser.
Jeg mener at kommunikasjonen var virkningsfull akkurat i denne konteksten. Representanten påvirket mitt synspunkt på venstre som et politisk parti, og jeg vil si at selv om etos ble noe svekket ved nøling og usikkerhet så fungerte kommunikasjonen i denne settingen. Likevel tror jeg ikke det hadde vært like vellykket i alle andre kontekster, og eldre og mer erfarne nordmenn med stemmerettighet ville nok hatt en noe strengere oppfatning av i hvilken grad kommunikasjonen fungerte. Han snakket på et veldig folkelig vis, som gjorde min troverdighet til han i sin helhet som representant forsterket. Derfor mener jeg at kommunikasjon var virkningsfull i denne konteksten, men at den ikke nødvendigvis hadde vært det om kommunikasjonssituasjon var en annen.
- FF
Abonner på:
Innlegg (Atom)