Hei.
I dag besøkte jeg Hvalstad Transittmottak for andre gang i år, og i dette blogginnlegget vil jeg ta for meg inntrykkene og opplevelsene jeg hadde tidligere i dag.
Første økt utførte jeg hjemme i dag, og derfor opplevde jeg ikke kulturelle inntrykk/forskjeller i praksis - men jeg lærte mye teori de førstene timene av dagen. Dette på tross av en oppgave jeg hadde vanskeligheter med å finne, som jeg derfor måtte ende opp med å levere sent på kvelden med en krevende dag med mange kultur-opplevelser!
Klokken 12 dro jeg til Hvalstad for å først spise lunsj, for så å ta del i/observere en typisk undervisningstime på ''skolen'' de tilbyr læring ved på Hvalstad transittmottak. Som følge av mine nokså mange besøk ved Hvalstad i fjor er jeg blitt vant med/opplevd mye av aktivitene og prosedyrene som foregår ved mottaket. Undervisningen var noe jeg ikke hadde vært med på før - og jeg synes det var veldig interessant å få være med på. Det var herlig å se unge asylsøkeres ønske og vilje til å lære seg det norske språket, og særlig spesielt var det fordi svært mange jenter stilte opp i timen.
En norsk-amerikaner, Thomas, var underviser/vikar og har undervist ved mottaket i tre år. Det var utrolig morsomt å se hvordan han klarte å berøre vanskelige temaer i en sånn multikulturell setting, som; kjærester, venner og til og med hygiene - på en veldig profesjonell og nøytral måte. Jeg tror ungdommene på mottaket får veldig mye at av undervisningstimene, og selv om det selvfølgelig var artig å se klassekameratenes navn bli skrevet opp på mange typer afghansk, somalisk og andre fremmede skriftspråk - var det som gjorde sterkest inntrykk på meg måten de unge asylsøkerne ønsket å lære mer om norsk kultur/språk og ungdom. Vi stilte hverandre spørsmål, asylsøkerne og oss fra koku-klassen ved Nesbru VGS, og dette var en smertefri og fin prosess jeg tror begge parter lærte mye av. Blant annet da damene skulle ramse opp kvalifikasjoner de lette etter hos menn, viste det seg at mange av disse tilsvarte de egenskapene de norske jentene ser etter. En av beboerne på mottaket spurt til og med hva vi synes om dem da vi først ankom mottaket, og kommende fra en ung afghaner følte jeg det fortalte mye om hvor like følelser, tanker og ''bekymringer'' vi på tross av kulturer har i en sånn setting (selv om folk kan opptre ulikt ved første møtet som følge av kulturell bakgrunn, livserfaringer o.l.
Alt i alt var det veldig fint å få oppleve en undervisningstime med de unge asylsøkerne, og særlig sterkt var det å se en 18 år gammel jente sitte med sin 1/2 år gamle sønn i timen.
- FF
mandag 31. oktober 2011
mandag 17. oktober 2011
Inntrykk: Første dag på Hvalstad
Hei.
I dag var første dagen vår på Hvalstad Transittmottak i forbindelse med skoleprosjektet vi har i koku.
Som norske elever ved videregående skole fremførte vi en presentasjon om norsk ungdomskultur, samt informasjon om landet i sin helhet. Vi snakket norsk, men oversettere forklarte asylsøkerene hva vi sa. Dette gikk som regel greit, men det oppstod et og annet problem i denne sammenheng.
Blant annet hendte det at oversetterne ikke fikk med seg hva vi sa, og da måtte setninger repeteres og av og til omformuleres. Dessuten tok det lang tid med oversettingen av hver enkelte setning, og presentasjonen tok langt mye lengere tid enn planlagt.
De unge asylsøkerene ønsket også å stille spørsmål til presentasjonen, og andre spørsmål relatert til norsk ungdom/ det norske samfunn. Dette påvirket kommunikasjonsprosessen ved at alt gikk tregere, og det ble en del venting - og folk ble utålmodige. Dette ble særlig tydelig i det et par gutter valgte å styrte ut av lokalet i det de ropte ut noe som få fikk med seg. En skal selvfølgelig ikke dømme personene for deres handlinger, og en vet ikke hva som kan ha forårsaket reaksjonen hos særlig denne ene unge mannen. Det at de har fått asyl i Norge, og vi er redd for å komme inn på emner som kan være litt sårbare påvirker også kommunikasjonssituasjonen. Men man kan likevel anta at han ikke var særlig fornøyd med fremføringen. Heldigvis var det mange interesserte, smilende og ikke minst vennlige ungdommer der som ville høre og stille spørsmål til det vi snakket om.
Konteksten påvirker kommunikasjonssituasjon i stor grad, og møtet mellom norsk og somalisk/afghansk/marokkansk kultur m.m. var interessant. Felles for de fleste unge guttene (og jentene) var at de ville lære om den norske kulturen, som de en dag håper å få bli en del av. Noe jeg synes var veldig fint, og jeg er derfor glad for at vi tilbringe flere dager på transittmottaket. Det var nemlig mye jeg tror ungdommene føler de ikke fikk spurt om/fikk svar på - derfor håper jeg at jeg som enkeltperson, men også at min klasse, kan gi dem mest mulig riktig svar og dermed gi dem et korrekt og godt bilde av det norske samfunn.
Jeg gleder meg til å fortsette med dette.
- FF
I dag var første dagen vår på Hvalstad Transittmottak i forbindelse med skoleprosjektet vi har i koku.
Som norske elever ved videregående skole fremførte vi en presentasjon om norsk ungdomskultur, samt informasjon om landet i sin helhet. Vi snakket norsk, men oversettere forklarte asylsøkerene hva vi sa. Dette gikk som regel greit, men det oppstod et og annet problem i denne sammenheng.
Blant annet hendte det at oversetterne ikke fikk med seg hva vi sa, og da måtte setninger repeteres og av og til omformuleres. Dessuten tok det lang tid med oversettingen av hver enkelte setning, og presentasjonen tok langt mye lengere tid enn planlagt.
De unge asylsøkerene ønsket også å stille spørsmål til presentasjonen, og andre spørsmål relatert til norsk ungdom/ det norske samfunn. Dette påvirket kommunikasjonsprosessen ved at alt gikk tregere, og det ble en del venting - og folk ble utålmodige. Dette ble særlig tydelig i det et par gutter valgte å styrte ut av lokalet i det de ropte ut noe som få fikk med seg. En skal selvfølgelig ikke dømme personene for deres handlinger, og en vet ikke hva som kan ha forårsaket reaksjonen hos særlig denne ene unge mannen. Det at de har fått asyl i Norge, og vi er redd for å komme inn på emner som kan være litt sårbare påvirker også kommunikasjonssituasjonen. Men man kan likevel anta at han ikke var særlig fornøyd med fremføringen. Heldigvis var det mange interesserte, smilende og ikke minst vennlige ungdommer der som ville høre og stille spørsmål til det vi snakket om.
Konteksten påvirker kommunikasjonssituasjon i stor grad, og møtet mellom norsk og somalisk/afghansk/marokkansk kultur m.m. var interessant. Felles for de fleste unge guttene (og jentene) var at de ville lære om den norske kulturen, som de en dag håper å få bli en del av. Noe jeg synes var veldig fint, og jeg er derfor glad for at vi tilbringe flere dager på transittmottaket. Det var nemlig mye jeg tror ungdommene føler de ikke fikk spurt om/fikk svar på - derfor håper jeg at jeg som enkeltperson, men også at min klasse, kan gi dem mest mulig riktig svar og dermed gi dem et korrekt og godt bilde av det norske samfunn.
Jeg gleder meg til å fortsette med dette.
- FF
mandag 10. oktober 2011
Forventningsnotat: Hvalstad Transittmottak
Hei!
Neste uke begynner koku-klassen på et prosjekt som først og fremst skal foregå ved Hvalstad Transittmottak, og i dette innlegget vil forklare hvilke forventninger jeg har til besøkene.
Jeg har et nokså nøytralt syn på migrasjonssituasjonen i Norge slik den er nå, og selv om medias vinkling muligens har påvirket mine holdninger overfor enkelte folkegrupper - bærer jeg ikke preg av fordommer. Som et resultat av det flerkulturelle samfunnet vi lever i, omgås jeg ofte med mennesker med ulik kulturell tilhørighet og av ulik bakgrunn. Dessuten var jeg med på besøk til Transittmottaket flere ganger i fjor, og jeg fikk et godt inntrykk av asylsøkere som følge av utplasseringen (jeg tror opplevelsen påvirket mitt forhold til asylsøkere på en positiv måte). Dette gjør at jeg tror jeg kommer til å møte sympatiske og vennlige ungdommer som tar oss godt imot. Jeg har nøytrale holdninger og gode inntrykk av asylsøkere, og dette spiller inn på hva jeg tror jeg vil møte.
Jeg er påvirket av min kultur og tilhørighet, og dette påvirker konteksten for meg når jeg er på Hvalstad. Deres verdensbilde påvirker også selvfølgelig kommunikasjonssituasjonen. Andre kontekstfaktorer er jo nasjonale påvirkningen på individene og folkegruppene, og dette påvirker også situasjonen i stor grad.
Alt i alt gleder jeg meg.
- FF
Neste uke begynner koku-klassen på et prosjekt som først og fremst skal foregå ved Hvalstad Transittmottak, og i dette innlegget vil forklare hvilke forventninger jeg har til besøkene.
Jeg har et nokså nøytralt syn på migrasjonssituasjonen i Norge slik den er nå, og selv om medias vinkling muligens har påvirket mine holdninger overfor enkelte folkegrupper - bærer jeg ikke preg av fordommer. Som et resultat av det flerkulturelle samfunnet vi lever i, omgås jeg ofte med mennesker med ulik kulturell tilhørighet og av ulik bakgrunn. Dessuten var jeg med på besøk til Transittmottaket flere ganger i fjor, og jeg fikk et godt inntrykk av asylsøkere som følge av utplasseringen (jeg tror opplevelsen påvirket mitt forhold til asylsøkere på en positiv måte). Dette gjør at jeg tror jeg kommer til å møte sympatiske og vennlige ungdommer som tar oss godt imot. Jeg har nøytrale holdninger og gode inntrykk av asylsøkere, og dette spiller inn på hva jeg tror jeg vil møte.
Jeg er påvirket av min kultur og tilhørighet, og dette påvirker konteksten for meg når jeg er på Hvalstad. Deres verdensbilde påvirker også selvfølgelig kommunikasjonssituasjonen. Andre kontekstfaktorer er jo nasjonale påvirkningen på individene og folkegruppene, og dette påvirker også situasjonen i stor grad.
Alt i alt gleder jeg meg.
- FF
Abonner på:
Innlegg (Atom)