Inntrykk: Andre besøk ved Hvalstad Transittmottak

Hei.

I dag besøkte jeg Hvalstad Transittmottak for andre gang i år, og i dette blogginnlegget vil jeg ta for meg inntrykkene og opplevelsene jeg hadde tidligere i dag.

Første økt utførte jeg hjemme i dag, og derfor opplevde jeg ikke kulturelle inntrykk/forskjeller i praksis - men jeg lærte mye teori de førstene timene av dagen. Dette på tross av en oppgave jeg hadde vanskeligheter med å finne, som jeg derfor måtte ende opp med å levere sent på kvelden med en krevende dag med mange kultur-opplevelser!

Klokken 12 dro jeg til Hvalstad for å først spise lunsj, for så å ta del i/observere en typisk undervisningstime på ''skolen'' de tilbyr læring ved på Hvalstad transittmottak. Som følge av mine nokså mange besøk ved Hvalstad i fjor er jeg blitt vant med/opplevd mye av aktivitene og prosedyrene som foregår ved mottaket. Undervisningen var noe jeg ikke hadde vært med på før - og jeg synes det var veldig interessant å få være med på. Det var herlig å se unge asylsøkeres ønske og vilje til å lære seg det norske språket, og særlig spesielt var det fordi svært mange jenter stilte opp i timen.

En norsk-amerikaner, Thomas, var underviser/vikar og har undervist ved mottaket i tre år. Det var utrolig morsomt å se hvordan han klarte å berøre vanskelige temaer i en sånn multikulturell setting, som; kjærester, venner og til og med hygiene - på en veldig profesjonell og nøytral måte. Jeg tror ungdommene på mottaket får veldig mye at av undervisningstimene, og selv om det selvfølgelig var artig å se klassekameratenes navn bli skrevet opp på mange typer afghansk, somalisk og andre fremmede skriftspråk - var det som gjorde sterkest inntrykk på meg måten de unge asylsøkerne ønsket å lære mer om norsk kultur/språk og ungdom. Vi stilte hverandre spørsmål, asylsøkerne og oss fra koku-klassen ved Nesbru VGS, og dette var en smertefri og fin prosess jeg tror begge parter lærte mye av. Blant annet da damene skulle ramse opp kvalifikasjoner de lette etter hos menn, viste det seg at mange av disse tilsvarte de egenskapene de norske jentene ser etter. En av beboerne på mottaket spurt til og med hva vi synes om dem da vi først ankom mottaket, og kommende fra en ung afghaner følte jeg det fortalte mye om hvor like følelser, tanker og ''bekymringer'' vi på tross av kulturer har i en sånn setting (selv om folk kan opptre ulikt ved første møtet som følge av kulturell bakgrunn, livserfaringer o.l.

Alt i alt var det veldig fint å få oppleve en undervisningstime med de unge asylsøkerne, og særlig sterkt var det å se en 18 år gammel jente sitte med sin 1/2 år gamle sønn i timen.



- FF