Retorikk i ulike medier

Hei igjen!

Igjennom valgkampen som har funnet sted de siste ukene har forskjellige medier blitt brukt til å få frem de ulike partienes synspunkter og valgløfter. Vi har hørt valgkvarter på radio, sett på debatter på TV og lest partiledernes innlegg på facebook og twitter. TV, radio og sosiale medier har sine muligheter og begrensinger, dette gjør at kommunikasjonen blir anderledes i de tre kanalene.

Radioen har begrensninger ved at den nonverbale kommunikasjonen uteblir. I motsetting til både TV og sosiale medier har man ingen mulighet til å vise kroppsspråk, dette gjør at tolkningen til mottakeren blir anderledes enn om appellen/debatten hadde blitt vist på TV. Senderen må dermed tilpasse sitt budskap i forhold til dette. Stemmebruk blir viktig, man må understreke sinnstemning med tonebruk siden man ikke har muligheten til å gjøre dette med ansiktsuttrykk eller kroppsspråk.

Målgruppen til radio er også ganske forskjellig fra TV og sosiale medier, kø- og bakgrunnstøy folket er de som hører til her. Dette er mennesker som sitter i kø om morgenen og ettermiddagen, eller butikkarbeidere som har på radioen over høyttalerne, de er heltidsarbeidene og befinner seg mellom 25 og 65 (dette er et omtrentlig tall; under 25 studenter over 65 pensjonert). Dette gjør jo at man f.eks. Sjeldent vil finne ungdomspartier representert på radio. Mediet radio kan være veldig virkningsfullt viss man sender under riktig sende tid; rush tid og dag tid.

TV har en større arena for kommunikasjon. både verbal og nonverbal kommunikasjon er tilstede og man får et helhetlig bilde av kommunikasjonssituasjonen. Til forskjell fra radio som kun bruker en tekstform har TV en sammensatt tekstform, man får flere inntrykk igjennom bilde, lyd og tekst. Dette er en mulighet og fordel for senderne, de kan bruke både kroppsspråk , musikk og lys for å sette mottakeren i den stemningen de vil.

En begrensing kan være at kommunikasjonen er enveis. Dette gjør at det er spesielt viktig for senderen å få frem sitt budskap riktig, man kan ikke forklare eller utdype utsagn viss mottakerne misstolker eller ikke forstår teksten. Dette er fordi senderen ikke får tilbakemelding eller kan se reaksjonene mottakerne måtte ha. Målgruppen til dette mediet er større en både radio og sosiale medier. Flere ungdommer følger valgkampen på TV enn på radio og flere eldre følger valgkampen på TV enn i sosiale medier.

Sosiale medier, som TV, bruker både verbal og nonverbal kommunikasjon. Igjennom bilder og filmsnutter, layout og grafisk design får senderen frem budskapene. Den største forskjellen her er at i motsetting til TV og radio har sosiale medier toveis kommunikasjon. Senderne av politiske budskap får tilbakemelding og blir selv mottaker. Man kan korrigere missforståelser og utdype utsagn. I tillegg kan man med bilder og film vise hva man gjør og har gjort. Mottakerne er yngre enn radio, sosiale medier er brukt hyppig av den yngre generasjon og dette følger selvfølgelig med seg at f.eks. Ungdomspartiene er meget aktive på denne arenaen, men selvfølgelig også moderpartiene og deres fremste representanter.

Ved radiosendinger finnes det ulike begrensninger og muligheter som følge radio som medium. Sender av tekst, som i dette tilfellet er et budskap i form av lyd/tale, har en mulighet til å kun fokusere på kvaliteten og fremførelsen av informasjonen han/hun forsøker å formidle. Dette kan anses som en mulighet fordi utsender av budskap kan fokusere på den verbale kommunikasjonen og trenger ikke fokusere på den nonverbale delen av kommunikasjonen. Tidspunktet til sendingen kan derimot anses som både en begrensning OG en mulighet i og med at akkurat denne sendingen ble sendt 07:45 på morgenen. Ved dette tidspunktet når radio som medium et bestemt publikum som sitter i rushtrafikken på vei til jobb. Dette kan være en mulighet fordi de her kan nå til grupper folk og velgere som ikke like enkelt kan nås gjennom sosiale medier eller ved politiske debatter på fjernsyn. Konteksten kan anses som en begrensing fordi radio ikke gir noe nonverbal kommunikasjon som gjør at annet støy kan påvirke prosessen der mottaker av budskap hører på sendingen. Uten den nonverbale kommunikasjon til stede kan senderes intenderte mening bli tolket på en feilaktig måte, og mangelen på bilde og video av representantene kan derfor også bli sett på som en begrensing for radio som medium.

Under politiske debatter er det som sagt brukt flere former for spredning av budskap, og i denne ungdomspartilederdebatten er det en tydelig mulighet at nonverbal kommunikasjon også brukes og er tilsynelatende viktig for mottakerens oppfattelse av senderens (representantenes) meninger og uttalelser. En kan lettere forstå konteksten i form av senderens humør og innlevelse o.l. Samtidig blir det hele mer personlig og man får et sterkere inntrykk av hver enkelt som representant for et politisk parti. TV har en større målgruppe, men likevel er en begrensing blant annet at TV som medium ikke når frem til velgere som for eksempel radio kan nå frem til, og at det for mange vil være noe mer krevende å skru på TV apparatet for å sette seg inn i den politiske debatten i motsetning til å skru på radioen i det en gjør andre ting. Likevel fungerer denne kilden til informasjon svært godt på aktive og fokuserte velgere/publikum.

Gjennom sosiale medier som facebook får representanter for politiske partier og partiledere (men også partiene og ungdomspartiene i seg selv), kommet med politiske innspill og kommunisert på sine egne premisser. Sosiale medier åpner forsåvidt for toveis-kommunikasjon, men likevel blir denne type medier først og fremst som kanaler for spredning av egne synspunkter og meninger som blir sendt ved bruk av ulik type verbal- og nonverbal kommunikasjon. Facebook som medium kan nå svært mange brukere og særlig yngre velgere, og her kan konteksten som blant annet er et folkelig og ``normalt`` medium som påvirker mottakers oppfatning av sender – gjør at mottakers tolkning av budskapet blir påvirket på en positiv måte. Noe som kan anses som en mulighet ved sosiale medier.


- FF